fredag 30. oktober 2015

Oss nerdar imellom - og heia England

Eg følgjer med på engelske seriar om husbygging, oppussing og restaurering, og det finns i sannheit mange eigedommar og prosjekt med wow-faktor.

Som før nemnt: det som verkelig gjer intrykk på meg er dei tilfella der ganske vanlege menneske – med stor interesse for bevaring – kastar seg ut i det og går laus på dei mest trøsteslause prosjekt.

Serien Drømmeprosjekt – innvendig (Grand design indoors 2001), har mange fine episodar frå både nyare og eldre bustader.
Den episoden som verkelig gjer meg varm om hjertet er Sharon og Tony si restaurering av eit georgiansk vrak av eit hus frå rundt år 1800 (episode 3, The Dilapidated Georgian House).

Illustrasjonbilde frå serien

«Ein må vere tru mot bygninga, det fortener den».

Denne uttalen oppsummerer det heile for meg. Eg blir heilt rørt når eg ser dei rote rundt i ein oskehaug, og plukke fram små bitar av det som har vore omramminga på ein peis i marmor. Som blir limt og sett i stand hos ein fagmann, så peisen til slutt står som eit smykke i rommet.

Møysommelig blir originale taklister leita fram under  tjukke lag av nyare maling. Dei er svært varsame i restaureringa og «klussar» så lite som mogleg med det som er, anna enn å fornye overflatene.
Ei beundringsverdig audmjukheit på vegne av huset.

Dette handlar også om økonomi, dess mindre ein endrar dess rimeligare vert det.
Og ein endar opp med eit hus som framleis har sin eigen identitet. Og er heilt unikt!

Ei rose til alle gamle-hus-entusiastar!

Eg er litt misunnelig på engelskmennene, som ser ut til å ha eit godt etablert apparat som dei kan gjere seg nytte av ved gjennomføring av restaureringsprosjekt.
Handverkarar av alle slag, som mestrar dei gamle teknikkane og måtane å gjere ting på. Rikhaldige arkiv, der ein kan kan finne opplysningar om historia til ulike bygningar. Butikkar som sel gamle bygningsdelar, senter med oversikt over bygningshistorie osb osb.

Kan vi klare å bli betre på dette her i landet også ??



onsdag 21. oktober 2015

Tida går

Det er virkelig stor stas når eg kjem over nye bilete av Sarahuset slik det ein gong var. Her er det siste eg har fått tilgang til, tatt på slutten av 1930-åra.

Vinterstemning anno dentid

Vi har lurt på kor gammal den store blodbøken i hagen er. På dette biletet er treet i alle fall i sin pure ungdom, om det i det heile tatt er bøken som står midt framfor huset.

Elles konstaterer eg at hagegjerdet gjerne har vore meir til nytte enn til pryd. Eit lite stykke frå moderne forestillingar om kvitmala stakitt dette her :-)

Granene til høgre på biletet vart hogde ned, i dag er det ingen spor att av dei. Utsikta frå loftet i den retninga er derfor upåklageleg slik ho er no, mot "dei gamle fjell i syningom".

Haustmorgon-stemning anno 2015
Mykje har endra seg for Sarahuset. Jorda er utbygd og vegar og trafikk har kome tett innpå.
Men fjella står som før :-)



torsdag 8. oktober 2015

Haust i hagen





Hagen tek til å førebu seg på haust og vinter. I år har blodbøken blomstra, det skjer med fleire års mellomrom. Då produserer treet nøtter (frø), med skal som blir veldig dekorative når dei opnar seg. Eg har samla ein heil masse, desse skal bli til kransar og anna pynt i løpet av vinteren.

Peonen har tatt på seg det raude skjørtet

Rosene blomstrar framleis. Eg kjøpte tre ulike Austin-roser for eit par år sidan. Dette er moderne roser, og derfor ikkje heilt det rette å plante i ein hage som skal tilbakeførast. Eg kosar meg over dei likevel. Ikkje tvil om at det er kjekt med roser som både har god, gammaldags roseduft og samstundes blomstrar sommaren igjennom. Men det neste eg kjøper til hagen blir nok meir autentisk.



Mary Rose og The Alnwick Rose


Lady of Shalott

Snøbærhekken og marikåpa er eit par av plantene som har vore i hagen lenge. Også fine på denne tida av året!