onsdag 24. desember 2014
søndag 21. desember 2014
Saragarden – før og no
I si tid var Sarahuset hovudhuset på Saragarden. Garden
hadde løde, fleire uthus og eigen jordkjellar. Det var stor hage med både frukt
og bærtre. Eg hugsar at hagen hadde både raude og gule bringebær, og
raude og kvite rips. Gode!
Tunet slik det var |
Men å behalde ein gard midt i eit veksande bygdesentrum
er ikkje enkelt, så jorda er blitt utbygd del for del. Til slutt forsvann også
uthus og løde, og eigedommen består no av huset og eit halvt mål med hage. I tillegg kjem nokre meter av Vikeelva, som eg
ikkje heilt har funne ut kva kan brukast til enno :-)
Sarahuset sett frå Kyrkjegata rundt 1910. Bildet er henta frå Ørsta-album. Det skal vere yngste dotter til Sara og Mathias, Sara Margrete, som står på brua over Vikeelva i forkant på bildet. |
søndag 14. desember 2014
lørdag 13. desember 2014
Lekkasje! Men aldri så gale at det ikkje er godt for noko…
Ser ut for at sot og tjøre er det
som skal «forfølge» meg gjennom dette projektet! Etter å ha gnukka og gnidd på fleire
tømmerveggar for å få bort gamle spor av sot som har rent nedover, er førebels
siste kapittel i saka: lekkasje frå skorsteinen, og nye sot-striper frå tak til
golv. Til overmål gjennom to etasjar. Så her er det ikkje anna å gjere enn å
førebu seg på mange nye timar med skuring og pussing.
Eg bør vel få reparert
lekkasjen også…
Akk.
Lekkasje er ikkje av det gode. Det lek inn langs pipa og nedover i loftstrappa, og endar i sot-dammar i og under trappa. |
Men, som kjent, aldri så gale at
det ikkje er godt for noko. I samband med lekkasjen blei det ein tur opp på det
mørkaste mørkeloftet. Og kva dukka det opp der? Gamle skattar i form av ein
barnesko og ein nydelig sydd prøvelapp! Alder og kven som har eigd dette
er så langt ukjent, men gøy å finne slike ting!
Ein godt brukt barnesko |
Prøvelappen
var pensum på tidlegare tiders husmorskule. Studerer du han ser du ulike
broderi-teknikkar, faldar, feste av knappar og
hemper mm. Nokon har gjort seg flid her!
Sjekk stinga rundt hektene. Dette er for dei tålmodige. Men fint er det!
Abonner på:
Innlegg (Atom)