Ein treng ein dose galskap for å
gi seg ut på eit stort restaureringsprosjekt. Else «Sprossa» Rønnevig kallar det
«…positiv galskap. Det er ikke en sykdom, men en ekstra kraftig energi – en
energi som kan få det mest håpløse husprosjekt til å virke som den enkleste sak
av verden».
I
tillegg til å vere passe tussete får eg ekstra påfyll og inspirasjon - og lærer litt også - av å følge med på restaureringsprogram
på tv. Seriar av typen Drømmeprosjekter (The Restoration Man) som no går på Vox,
er min type program. Her prøver dei å bevare originale
kvalitetar, i staden for å rive ned det meste. Det er utruleg å sjå i kor dårleg
stand mange bygningar kan vere, og kor flott resultatet likevel kan bli når
menneske som bryr seg tar jobben med å sette husa i stand.
Når det går an å få hus av dei
reinaste ruinar, så må det vel bli eit godt hus av Sarahuset til slutt også,
tenkjer eg!
 |
| Veldig, veldig lei av støv! |
Det er lite glamour knytt til istandsetting av gamle
hus, det er sikkert. Så å sjå at det kan gå an å få det til, dog etter mykje
møye og besvær, er oppmuntrande!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Du er velkommen til å legge inn kommentar på innlegget! Kommentaren må godkjennast, og vil derfor ikkje vise på bloggen med ein gong.
Prøv denne framgangsmåten om du ikkje har blogg sjølv:
1. Skriv kommentaren din i det kvite feltet
2. Velg «anonym» i feltet «Kommenter som:»
3. Publiser tilbakemeldinga di. Du vil først få meldinga opp som førehandsvisning.
4. Du må så hake av for å bevise at du ikkje er ein robot :-)
5. Kommentaren din vil så ligge på vent til eg har publisert han, så det vil ta litt tid.